Det Norske Akademis Ordbok

fribytter

fribytter 
substantiv
BØYNINGen; fribytteren, fribyttere
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vrībūter, grunnbetydning 'person som har frihet til å ta bytte'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 person som i krigstid (med eller uten regjeringens tillatelse) røver fiendtlige skip
; sjørøver
SITATER
  • [Othello] var en kriger, en eventyrer, en havets fribytter
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 82 1939)
  • disse fribytterne som ble kalt soldater, men som var røvere
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 58 1991)
  • jf.
     
    ikke en eneste [torpedojager] fik saa meget som en mastetop at se av den forvovne fribytter
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 97 1915)
     | om skip
2 
overført
 person (særlig skribent eller politiker) som opptrer uavhengig av eller utenfor politisk parti
EKSEMPEL
  • en politisk fribytter
SITAT
  • [NN,] lenge fribytter på Høyresiden i kulturlivet og politikken, er nå pent innlosjert på Stortinget
     (Dagbladet 1969/251/6/6)