pipil
substantiv
BØYNINGen; pipilen, pipiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pipilen
ubestemt form flertall
pipiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi:`pil]
ETYMOLOGI
jf. pipe
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
fløyte
; seljefløyte (med én tone)
SITAT
-
[han] smidde en pipill til hende av [grenen]