Det Norske Akademis Ordbok

pipette

pipette 
substantiv
BØYNINGen; pipetten, pipetter
UTTALE[pipe`t:ə], [pipe´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pipette, diminutiv til pipe 'rør'; jf. pipe
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 (gradert) glassrør til avmåling av væskemengde
; stikkhevert
 | jf. dråpeteller
SITAT
  • alkymistene tilhørte fortiden, der de hadde puslet i det dunkle, innhyllet av fiolett røk og vide gevanter. Kjemikere het de nå, disse som sto i laboratorier og dryppet væske fra reagensrør og pipetter
     (Toril Brekke Bergskatt 253–254 2004)