pinto
substantiv
BØYNINGen; pintoen, pintoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pintoen
ubestemt form flertall
pintoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi´nto]
ETYMOLOGI
via amerikansk-engelsk pinto (adjektiv og substantiv), fra spansk pinto 'malt', perfektum
partisipp av pintar 'male'
BETYDNING OG BRUK
hvit hest (uavhengig av rase) med store flekker i en annen
farge, særlig svart eller brun
SITAT
-
pintoen Sally humret ved synet av meg. Selv om jeg ikke hadde fått ridd noe særlig de siste månedene, hadde hun blitt herdet av de kaotiske forholdene og var ikke lenger folkesky(Hilde Susan Jægtnes Jeg grunnla De forente stater 332–333 2021)| jf. humre