pingle
verb
BØYNINGpinglet, pinglet, pingling 
preteritum
pinglet
perfektum partisipp
pinglet
verbalsubstantiv
pingling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`ŋlə]
ETYMOLOGI
til pingle (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
pingle ut
muntlig
unnlate å gjøre noe bestemt (fordi man er pysete)
; velge minste motstands vei
; feige ut
-
han prøver seg først med iskaldt vann i dusjen, men pingler ut og går for lunkent i stedet(Hilde Rød-Larsen I hvalens buk 148 2025)