pingle
verb
BØYNINGpinglet, pinglet, pingling 
preteritum
pinglet
perfektum partisipp
pinglet
verbalsubstantiv
pingling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`ŋlə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om gjenstand av glass eller metall
gi en høy, kort og klar lyd ved berøring med noe
; klirre
SITATER
-
den fine pingling av gardinets ringer mot messingstangen i lugaren(Dagbladet 1928/211/5/3; Gunnar Larsen)
-
pingpingping, pinglet det mot bunnen av tinene når de åpnet hendene og slapp haglene nedi(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)