pingle
substantiv
UTTALE[pi`ŋlə]
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig lydord med betydningen 'liten bjelle'; jf. svensk pingla 'vakker og sexy jente; testikkelpung'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
spedbygd, stakkarslig person
; svekling
SITAT
-
den lille pinglen med briller og innhul brystkasse(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
2
muntlig
feig person
; pyse
SITAT
-
hu er ei ornt’lig pingle, er’ke med på noe(Ragnhild og Ragnar Normann Ær’u helt teit i turnipsen? 50 1998)