feige
verb
MODERAT BOKMÅLfeiget, feiget, feiging 
preteritum
feiget
perfektum partisipp
feiget
verbalsubstantiv
feiging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæi`gə]
ETYMOLOGI
avledet av feig
BETYDNING OG BRUK
opptre feigt
SITAT
-
jf.Ole Einar [Bjørndalen] feiget nesten bort gullet(dagbladet.no 14.02.2009)
UTTRYKK
feige ut
(jf. engelsk chicken out)
muntlig
(på grunn av feighet) unnlate å handle, trekke seg fra
noe
; velge minste motstands vei
-
det er utilgivelig ikke å stille opp. På en måte kan du si at jeg feiget ut. Jeg orket bare ikke mer(Bergens Tidende 13.05.2000/38)
-
det verste er at han feiget ut og ikke møtte opp på skolen