Det Norske Akademis Ordbok

pine

Likt stavede oppslagsord
pine 
substantiv
BØYNINGen; pinen, piner
UTTALE[pi:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt pína, via middelnedertysk pīne, fra latin poena 'straff'; i denne betydningen til dels også til verbet pine; til dels påvirket av førsteledd i ord som pinegal, pinefersk
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk
 helvetesstraff
SITATER
  • jeg fødte ham til verden under så usigelig pine
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 65 1895)
  • du vil ende i helvedes pøl og pine
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 45)
  • forvisningen til evig sorg og pine
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
UTTRYKK
død og pine
se død
2 
smerte
; plage
 | jf. hodepine, magepine, tannpine
EKSEMPLER
  • han er en pine å være sammen med
  • han er til pine og plage for alle sine arbeidskolleger
SITATER
  • det står sandelig ikke for mig som nogen pine at tænke på Beate
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 16 1886)
  • han hadde faat løfte om en pike til sommerhjælp, saa var den pinen slukket!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 201 1917)
  • det var en pine å løfte nakken langsomt
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
  • Gud … kan ha virket fraværende, nesten likegyldig til menneskebarnas pine
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
UTTRYKK
gjøre pinen kort
få (noe) hurtig overstått
  • konferansieren hadde til alt hell gjort pinen kort
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
2.1 
knipe
 | jf. kattepine
SITAT
  • Frost visste akkurat hvordan gutten hadde det, men han hjalp ham ikke ut av pinen
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
3 
brukt som forsterkende førsteledd i sammensetninger
 | jf. pine
EKSEMPEL
  • pinegal, pinefersk, pinetrang