Det Norske Akademis Ordbok

pimp

pimp 
substantiv
BØYNINGen; pimpen, pimper
UTTALE[pimp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk pimp, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 hallik
SITATER
  • hvis ei jente stikker av fra pimpen sin så er det hennes business, ikke sant?
     (Roy Jacobsen Tommy 84 1985)
  • Larry … tenker på å dra med henne til Paris og bli pimp
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 147 1985)