pimp
substantiv
BØYNINGen; pimpen, pimper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pimpen
ubestemt form flertall
pimper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pimp]
ETYMOLOGI
fra engelsk pimp, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
muntlig
hallik
SITATER
-
hvis ei jente stikker av fra pimpen sin så er det hennes business, ikke sant?(Roy Jacobsen Tommy 84 1985)
-
Larry … tenker på å dra med henne til Paris og bli pimp