Det Norske Akademis Ordbok

pilar

pilar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pilaren, pilarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pilaren
ubestemt form flertall
pilarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pila:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt pilárr 'stolpe, søyle', via middelalderlatin pilare, fra latin pila 'stolpe'
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag, arkitektur
 frittstående (søyleformet) støtte som bærer (del av) byggverk
; søyleformet fundament
 | jf. bropilar, grunnpilar
SITATER
  • pillar paa pillar, reiser [byggmesteren] münsteren som om jorden ei længer var grundvold
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 132)
     | jf. münster
  • det løftet sig på høie pillarer, det kirketak som hvelvet sig over denne Bach
     (Nationen 1936/273/2/7)
  • når jeg sitter oppi krana i kahytten og ser rett ned, da må jeg kunne se om en pilar er tre centimeter høyere enn de andre
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • om Hagia Sofia skrev han: «… Hvelvinger, halvkupler og pilarer slåss om plassen …»
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
1.1 
overført
 noe som danner grunnlaget for noe
; fundament
 | jf. grunnpilar
EKSEMPEL
  • Grunnlovens § 97 er en av pilarene for vår rettsordning
SITATER
  • de konstitusjonelle pilarene som har holdt vårt demokrati oppe gjennom de grusomste og mest utfordrende epoker
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • seilskutetiden, en av pilarene i «vår nasjonale kulturarv»
     (Tore Rem Født til frihet 500 2010)
meteorologi
 lysfenomen på himmelen i form av en stolpelignende stripe som dannes ved refleks i iskrystaller av lys fra solen, bybelysning e.l.