pikk - Det Norske Akademis ordbok

pikk

substantiv

BØYNINGet

UTTALE[pik:]

VARIANTpik

ETYMOLOGI

fra fransk pique 'krangel, (gjensidig) uvilje; sårende ord; sårethet', til piquer; se pikere

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

nag

; uvilje

SITAT

Sitér denne ordartikkelen