Det Norske Akademis Ordbok

pik

pik 
substantiv
BØYNINGen; piken, piker
UTTALE[pi:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som pigg
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 spiss
; pigg
 | jf. hakapik
1.1 
spiss (på) fjelltopp
; tind
2 
sjømannsspråk
 pigg
SITAT
  • å ja, han hadde drømt mye rart i de åra han hadde ligget i overkøya fram i piken
     (Andreas Markusson Flåten går ut 55 1941)