Det Norske Akademis Ordbok

pikebarn

pikebarn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
(lite) barn av hunkjønn
; jentebarn
SITAT
  • madam Pedersen på Sandøen var nedkommet med et velskapt pikebarn
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
1.1 
spøkefullt eller nedsettende
 ung voksen kvinne
SITATER
  • pigebarnet skriver jo ikke om andet end om ost og prost og smør og stabur og om, at hun der har sin gjerning
     (Jonas Lie Faste Forland 87 1899)
  • Estelle er jo et mondænt pikebarn
     (Helge Krog Blåpapiret 26 1928)
  • var det ikke så at du hadde fått deg en venninne? Et pikebarn på knapt tyve, hvis man skal stole på ryktene som går
     (Finn Carling Under aftenhimmelen 115 1985)
muntlig, nå sjelden
 lettlivet, lettsindig kvinne
; pike
SITATER
  • jeg venter her et pigebarn – en tæve
     (Olaf Bull Digte 78 1909)
  • [han] gjorde størst lykke hos alle pikebarna
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 31 1951)