Det Norske Akademis Ordbok

pikanteri

pikanteri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; pikanteriet, pikanterier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pikanteriet
ubestemt form flertall
pikanterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pikantəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av pikant med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
om mat
 det å være pikant, ha sterk (og behagelig) lukt eller smak
SITATER
  • gi [menneskekjøttet] et ekstra pikanteri
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 46 1934)
  • fransk pikanteri
     (Aftenposten 1955/594/6/5)
2 
noe (især en situasjon eller en handling) som er eller virker pikant, spennende, dristig
SITATER
  • de hadde råd til å foreta sig små pikanterier
     (A-magasinet 29.11.1928/14)
  • den unge pike var ikke helt upaavirket av situationens pikanteri
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 63 1929)
  • vinket [fra kritikerne] om litt mer pikanteri i visene
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 54 1945)
  • Nikolaj Spielrein fant seg i hustruens små pikanterier
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)