Det Norske Akademis Ordbok

pikør

pikør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; pikøren, pikører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pikøren
ubestemt form flertall
pikører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pikø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk piqueur, til piquer, jf. pikere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
jakt
 rytter som under parforcejakt fører hundene og markerer jaktfeltets bredde