Det Norske Akademis Ordbok

pikere

pikere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpikerte, pikert, pikering
preteritum
pikerte
perfektum partisipp
pikert
verbalsubstantiv
pikering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pike:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk piquer 'stikke'
BETYDNING OG BRUK
1 
skredderfag
 sy med korte skråsting for å feste sammen stoff og innlegg i f.eks. jakkeslag eller krager uten at stingene synes på retten
2 
idrett
 ha, danne hofteknekk
 | jf. pikert
3 
overført, sjelden
 såre
; støte
; fornærme
; ergre
EKSEMPLER
  • det pikerer ham å minnes om det
  • mest i perfektum partisipp
     
    føle seg pikert over noe
SITAT
  • piqueret over … yttringer om at man vilde fare ligesaa hurtigt i et trug eller en gammel dragkiste [forsvarte robåtens eier seg med at …]
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/2 P.Chr. Asbjørnsen)