Det Norske Akademis Ordbok

piffe

piffe 
verb
BØYNINGpiffet, piffet, piffing
UTTALE[pi`f:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av piff (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
piffe opp
mest muntlig
 gjøre noe (mer) velsmakende, pikant eller raffinert
; friske (opp)
  • piffe opp salaten med litt dressing
  • nattredaktøren klipper og stryker, piffer opp med litt krydder hist og anretter med litt smågrønt her
     (Nils Brantzeg Ord mellom oss 16 1975)
  • pasienter som har behov for å piffe opp vitaliteten
     (Dagbladet 1962/13/5/5)
  • et ord som skal piffe opp en god historie
     (Linn Ullmann De urolige 206 2015)
  • han forsøker alltid å piffe seg opp i størrelser og formater han ikke fyller
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • et forsøk på å piffe opp stemningen
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)