piffe
verb
MODERAT BOKMÅLpiffet, piffet, piffing 
preteritum
piffet
perfektum partisipp
piffet
verbalsubstantiv
piffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`f:ə]
ETYMOLOGI
avledet av piff (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
piffe opp
mest muntlig
gjøre noe (mer) velsmakende, pikant eller raffinert
; friske (opp)
-
piffe opp salaten med litt dressing
-
nattredaktøren klipper og stryker, piffer opp med litt krydder hist og anretter med litt smågrønt her
-
pasienter som har behov for å piffe opp vitaliteten(Dagbladet 1962/13/5/5)
-
et ord som skal piffe opp en god historie(Linn Ullmann De urolige 206 2015)
-
han forsøker alltid å piffe seg opp i størrelser og formater han ikke fyller
-
et forsøk på å piffe opp stemningen(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)