Det Norske Akademis Ordbok

piff

Likt stavede oppslagsord
piff 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; piffen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
piffen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pif:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av piff (interjeksjon); samme ord som piff (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
1 
tilsetning (av smak, lukt, farge e.l.) som gir et mer raffinert uttrykk
; spiss
SITATER
  • soppen ga en utsøkt piff på sausen til litt tørre steker
     (Østlandets Blad 1968/105/5/6)
  • i nøytrum
     
    det raffe piff av surt-søtt manglet også helt [i fiskesuppen]
     (Dagbladet 1970/204/13/3)
  • Karen forsto å sette en egen piff på alt som skulle inn på bordet
     (Øyvind Anker Boken om Karoline 145 1982)
2 
futt
; energi
; pepp
EKSEMPEL
  • miste piffen
SITATER
  • det var ofte piff i Arbeiderbladets tidsskrift-kronikker da Nic. Stang hadde dem
     (Farmand 1951/13/7/1)
  • det var ikke så meget piff i denne diskusjonen
     (Farmand 1963/5/19/2)
  • muldemnene kan gi nyplantinger den store piffen
     (Arbeiderbladet 1968/114/11/4–5)
  • [statsminister Per Borten] tok piffen av partiene da de hadde chansen
     (Farmand 1971/7/79/1)
  • egenprodusert hjembrent som var tilsatt frostvæske for å få «litt piff i den» som han sa
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
  • når hun tenker på det i detaljer, mister hun piffen. Nå, noen piff hadde hun strengt tatt ikke i utgangspunktet
     (Vigdis Hjorth Hjulskift 23 2007)
  • menigheten hadde bruk for litt ekstra piff
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
  • det som skulle vært vårt forbudte forholds store klimaks [dvs. bryllupet], føltes som et rart, slitsomt antiklimaks, totalt uten piff
     (Abid Raja Min skyld 148 2021)