piazza
substantiv
BØYNINGen; piazzaen, piazzaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
piazzaen
ubestemt form flertall
piazzaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pja´tsa]
ETYMOLOGI
fra italiensk piazza, av latin platea 'plass'
BETYDNING OG BRUK
om italienske forhold
(større) offentlig plass i en by
; torg
SITATER
-
nu er alle blus brændt ut paa piazzaen
-
der går ingen bilgate frem til piazzaen, den er teknisk like jomfruelig som for to hundre år siden
-
ryktene om epidemien spredte seg blant kirkegjengerne på piazzaen