Det Norske Akademis Ordbok

pianist

pianist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pianisten, pianister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pianisten
ubestemt form flertall
pianister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[piani´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pianiste; jf. italiensk pianista; jf. piano og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
musikk
 musiker av fag med klaver som hovedinstrument
; person som spiller klaver
SITATER
  • [Thomas] Tellefsen [er kommet] fra Paris, pianisten som jeg har havt megen glæde af
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 28)
  • en kvinnelig pianist spilte amerikanske svisker på flygelet i hjørnet
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 110 1997)
  • pianisten på Bristol er borte, den evigvarende pianisten er borte
     (Linn Skåber Mens vi venter på noʼ godt 121 2022)
UTTRYKK
skyt ikke på pianisten
 (etter en anekdote fra det ville Vesten)
ikke angripe, kritisere en som bare lystrer ordre
  • her nytter det ikke å skyte på pianisten – i dette tilfelle kringkastingssjefen og hans medarbeidere … de gjør sin statsmonopolistiske plikt
     (Farmand 1971/8/5)