Det Norske Akademis Ordbok

pianist

pianist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pianisten, pianister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pianisten
ubestemt form flertall
pianister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[piani´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pianiste; jf. italiensk pianista; jf. piano og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
musikk
 musiker av fag med klaver som hovedinstrument
; person som spiller klaver
SITATER
  • [Thomas] Tellefsen [er kommet] fra Paris, pianisten som jeg har havt megen glæde af
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 28)
  • en kvinnelig pianist spilte amerikanske svisker på flygelet i hjørnet
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
UTTRYKK
skyt ikke på pianisten
 (etter en anekdote fra det ville Vesten)
ikke angripe, kritisere en som bare lystrer ordre
  • her nytter det ikke å skyte på pianisten – i dette tilfelle kringkastingssjefen og hans medarbeidere … de gjør sin statsmonopolistiske plikt
     (Farmand 1971/8/5)