personkult
substantiv
BETYDNING OG BRUK
litterært
(sterk) persondyrkelse
| jf. kult
SITATER
-
[Khrusjtsjov] fordømte den stalinistiske personkultusen(Dagbladet 1964/244/12/2)
-
den noe spesielle personkultusen som utviklet seg omkring de to brønndreperne
-
jeg hadde vært med i en kirke, en personkult, med sine egne katekismer og salmer og pilegrimsreiser(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)