Det Norske Akademis Ordbok

kult

Likt stavede oppslagsord
kult 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kulten, kulter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kulten
ubestemt form flertall
kulter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kult]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Kult, fransk culte; fra latin cultus 'dyrkelse, dyrking, pleie'; jf. kultus; i denne betydningen jf. engelsk cult
BETYDNING OG BRUK
religion
 religiøs handling utført i fellesskap
; rituell vedlikeholdelse av forholdet til en guddom, det hellige
; (kultisk) forskriftsmessig, regelmessig gudsdyrkelse
; (fastlagt) religiøs praksis
; kultus
EKSEMPLER
  • kristen, hedensk kult
  • en privat, offentlig kult
SITATER
  • kulten omkring de svarte madonnaene kan være en relikt fra den undertrykte delen av den europeiske tradisjonen
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
  • Mia begynte å kle av seg, sakte, sakte, som et rituale eller en kult
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)
  • jf.
     
    etter [den franske] revolusjonen utropte [Maximilien] Robespierre kulten av mennesket til religion for den nye staten
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 379 1994)
1.1 
overført
 forbeholdsløs, nesegrus beundring
; forgudelse
 | jf. personkult; jf. også kultfenomen, kultfilm, kultbok
EKSEMPEL
  • skape en kult rundt seg selv
SITATER
  • hele pop-musikken er også blitt en kult for seg
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 345 (1968))
  • både i øst og vest har en i det tjuende århundre dyrket det sterke, framtidsrettede og ungdommelige. Jeg tror denne kulten innerst inne er en pest
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • i noen tilfeller har det oppstått en kult som har fått religiøse proporsjoner omkring Grand Prix-stjerner
     (Vårt Land 09.05.2011/24)
religiøs bevegelse, sekt oppfattet som uortodoks eller falsk
 | jf. cargokult
2.1 
overført
 gruppe personer som dyrker et (kulturelt) fenomen
SITAT
  • hun egner seg som anmassende gudinne for kulten av frelste
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)