personalisme
substantiv
UTTALE[pærsonali´smə]
ETYMOLOGI
fra engelsk personalism eller fransk personnalisme, til latin personalis 'som gjelder, vedrører en person'; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi
fellesbetegnelse for filosofiske teorier eller retninger
som hevder den enkelte personlighets (enkeltindividets) absolutte
egenart og egenverd i forhold til alle andre og til den materielle
verden
SITATER
-
Emmanuel Mounier, personalismens filosof(Aftenposten 1964/61/3/4)
-
Augustin er på vei fra platonismens alminnelige sjelsbegrep til den kristne personalismens langt mer individuelle identitet
1.1
lære som hevder at verden i sin grunn er av personlig natur
2
psykologi
teori som hevder at psykologi først og fremst har personligheten
eller selvet som arbeidsfelt, objekt
3
litterært
interesse for, konsentrasjon om den enkelte personlighet