Det Norske Akademis Ordbok

persiflasje

persiflasje 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; persiflasjen, persiflasjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
persiflasjen
ubestemt form flertall
persiflasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pær-sifla:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk persiflage, til persifler; se persiflere
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å persiflere
; ironi
; spott
SITATER
  • i H.s laconiske bemærkning laae den bittreste persiflage
     (Camilla Collett og Emilie Diriks Forloren Skildpadde 11)
  • [Maurice Bedels] vittige og treffende persiflage
     (Tidens Tegn 1931/187/1/7)
  • [Johan Falkberget] leverte [i 1920] satiren «Bør Børson jr» – en festlig persiflasje av den vulgære jobbetidsmentaliteten
     (Fædrelandsvennen 18.12.1995/6)