persiflere
verb
MODERAT BOKMÅLpersiflerte, persiflert, persiflering 
preteritum
persiflerte
perfektum partisipp
persiflert
verbalsubstantiv
persiflering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pær-sifle:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk persifler 'latterliggjøre', av forsterkende
prefiks per- og siffler 'plystre', muligens påvirket av fransk dialekt 'erte, gjøre narr av'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
drive (ironisk) spott, gjøn med på en tilsynelatende vennlig,
rosende måte
SITATER
-
indstevntes yttringer … ere persiflerende og krænkende for citanten(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 371)
-
den norske drømmenatur, som Ibsen … persiflerte i «Peer Gynt»(Aftenposten 26.09.1927/4)