Det Norske Akademis Ordbok

perpleksitet

perpleksitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; perpleksiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
perpleksiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærpleksite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Perplexität, engelsk perplexity, fransk perplexité, fra latin perplexitas (genitiv perplexitatis), til perplexus; se perpleks; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være perpleks, forvirret
; forvirring
; rådløshet
SITATER
  • den første perpleksiteten må ha gitt seg
     (Aftenposten 20.03.1999/39)
  • [Pappa de Ville] befant seg først i en tilstand av perpleksitet
     (Scruella de Ville Single 61–62 2000)