perpleksitet substantiv BØYNINGen; perpleksiteten genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall perpleksiteten UTTALE[pærpleksite:´t] ETYMOLOGI jf. tysk Perplexität, engelsk perplexity, fransk perplexité, fra latin perplexitas (genitiv perplexitatis), til perplexus; se perpleks; jf. suffikset -itet BETYDNING OG BRUK det å være perpleks, forvirret ; forvirring ; rådløshet SITATER den første perpleksiteten må ha gitt seg (Aftenposten 20.03.1999/39) [Pappa de Ville] befant seg først i en tilstand av perpleksitet (Scruella de Ville Single 61–62 2000)
