perorasjon
substantiv
BØYNINGen; perorasjonen, perorasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
perorasjonen
ubestemt form flertall
perorasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pæroraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin peroratio (genitiv perorationis), verbalsubstantiv til perorare 'tale til ende, avslutte en tale'
BETYDNING OG BRUK
1
retorikk, foreldet
det å avslutte en tale
1.1
siste del av en tale
2
foreldet, overført, nedsettende
omstendelig, kjedelig preken
; lang harang
SITAT
-
høirøstede perorationer