permittering
substantiv
BØYNINGen; permitteringen, permitteringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
permitteringen
ubestemt form flertall
permitteringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærmite:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til permittere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å permittere(s)
; midlertidig fristilling av kontrakt mellom arbeidsgiver
og arbeidstager
SITATER
-
[det] var ekstraordinært dårlige tider. Permitteringer 14 dager den høsten
-
klubbstyret ved bedriften [fortiet] planer om permitteringer