Det Norske Akademis Ordbok

permanens

permanens 
substantiv
BØYNINGen; permanensen
UTTALE[pærmane´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin permanentia 'varighet', til latin permanens; se permanent; jf. engelsk, fransk permanence, tysk Permanenz
BETYDNING OG BRUK
det å være permanent
; (evne til) uforandret oppholdelse
; varighet
SITATER
  • permanents af aldren atten-nitten
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 144 1873)
  • arbeiderens første skridt henimod uafhængighed … tiltager ustanselig, den befæster sig og styrkes med meget mere permanens og stabilitet, end man skulde tro efter de beskedne hjælpekilder
     (Samtiden 1910/508 Aksel J. Rækkebo)
  • naturen er evig og alltid skapende, i virkeligheten nyskapende. Der finnes visselig «evige ting», trekk som har permanens, men de møtes i stadig nye strukturer
     (Lorentz Eckhoff En verden 67 1964)
  • billedkraft og generalitet, kontinuitet og fokus, permanens og fleksibilitet er motsetninger som utelukker hverandre
     (Ulf Grønvold Lund & Slaatto 8 1988)