FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin permanens (genitiv permanentis), adjektivisk presens
partisipp av permanere 'forbli,
vedvare'; jf. fransk permanent; i denne betydningen fra engelsk permanent
BETYDNING OG BRUK
1
uforandret, uavbrutt vedvarende
; konstant
; varig
SITATER
-
jeg befandt mig dengang i en momentan pengeforlegenhed, som efterhånden gik over til at blive permanent
-
man husker endnu de store borde paa Wivel, som ofte var permanente fra frokost til den sene nattetime| om jobbetid
-
brakkebyene ble permanente og forfalt til en skjendig slum på kort tid(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
-
den permanente konflikten mellom lingvister og nordister på Universitetet(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 624 2008)
UTTRYKK
2
om hårfrisyre
som er gjort varig ved elektrisk behandling
EKSEMPEL
-
permanente krøller