perm substantiv MODERAT BOKMÅLen; permen genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall permen FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[pærm] ETYMOLOGI forkortet form av permisjon BETYDNING OG BRUK muntlig permisjon | jf. pappaperm SITATER en amerikansk major på perm (Vigdis Stokkelien Den siste prøven 20 1968) Per hadde ikke fått perm fra militæret (Mette Hansen Kasino 44 1976)
