perkutere verb BØYNINGperkuterte, perkutert, perkutering preteritum perkuterte perfektum partisipp perkutert verbalsubstantiv perkutering UTTALE[pærkute:´rə] ETYMOLOGI fra latin percutere 'slå, banke' BETYDNING OG BRUK medisin foreta medisinsk undersøkelse ved hjelp av perkusjon
