perkusjon
substantiv
UTTALE[pærkuʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin percussio (genitiv percussionis) 'slag', verbalsubstantiv til percutere 'slå'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
slaginstrumenter
SITATER
-
nå bruker jeg to trommeslagere, noe som gjør at perkusjonen på det nye albumet blir mer framhevet(Arbeiderbladet 03.09.1983/24)
-
han har spilt perkusjon, klarinett og saksofon(Nordlandsposten 02.01.1998/28)
-
her tager man hva man haver, inkludert flasker, blikkbokser og klimaanleggrister som perkusjon(aftenposten.no 03.06.2007)
1.1
elektronisk frembrakt slagverksrytme
2
medisin
leges diagnostisering ved å banke med fingrene
| jf. auskultasjon
SITAT
-
ved hjelp af hørerør og percussion opdagede jeg desværre, at han kun havde alt for megen ret [om tilstanden]
3
mest om eldre forhold
slag, anslag (av hane, tenn-nål) mot noe som skal antennes
(f.eks. fenghette)
SITAT
-
ombygging fra flintlås til perkusjon| jf. flintelås