Det Norske Akademis Ordbok

pergament

pergament 
substantiv
BØYNINGet; pergamentet, pergamenter
UTTALE[pærgame´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Pergament, fra middelalderlatin pergamenum, nøytrum til latin adjektiv pergamenus, til stedsnavnet Pergamon, by i Lilleasia hvor pergamentet ble vanlig fra 200-tallet og ble spredt til den antikke verden
BETYDNING OG BRUK
1 
gulaktig, hvitt, spesielt bearbeidet skinn av esel, sau, svin eller kalv, opprinnelig brukt til å skrive på
EKSEMPLER
  • skrive på pergament
  • ark av pergament
SITATER
  • bokstavene er … trykket temmelig fast inn i pergamentet
     (Aftenposten Aften 24.07.1928/5)
  • huden omkring munnen var stiv som pergament
     (Kåre Fasting Solen blinker i sladrespeilene 183 1936)
  • overføringen fra papyrus til pergament representerte et kritisk punkt i bevaringen av antikk litteratur. Det man ikke fant noen grunn til å kopiere over på pergament, forsvant for godt [pga. dårlig holdbarhet]
     (Christine Amadou Hva er antikken 44 2017)
  • samme stykke pergament ble gjerne brukt mange ganger, selv om det tok tid å skrape bort blekket mellom hver gang, og pergamentet ble en palimpsest med bleke påminnelser om tidligere tanker
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 56 2022)
     | jf palimpsest
2 
litterært
 skriftstykke, dokument (eller bok) skrevet på pergament
; pergamenthåndskrift
SITATER
  • en gammel praktikus, som ikke henter sin visdom blot af mugne pergamenter
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 23 1873)
     | jf. membran
  • de mest dyrebare pergamentene ligger i pleksiglass der nede
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)