Det Norske Akademis Ordbok

perfiditet

perfiditet 
substantiv
BØYNINGen; perfiditeten, perfiditeter
UTTALE[pærfidite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av perfid med suffikset -itet; jf. fransk perfidité og perfidi
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være perfid
; troløshet
; lumskhet
; falskhet
SITATER
  • med infam perfiditet river hun ned det tempel hendes søn har bygget Coligny i sit hjerte
     (Irma Gram Catharina av Medici 159 1927)
  • Collin [skrev] med en viss perfiditet til Bjørnson
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 324 2013)
2 
troløs, forrædersk oppførsel, handling e.l.
EKSEMPEL
  • begå perfiditeter
SITATER
  • Hundseids utspill [var] en ren perfiditet
     (Hans Fredrik Dahl En fører blir til 238 1991)
  • Munch er mottagelig nå, for en hvilken som helst perfiditet, ser fiender overalt
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 275 1996)