perfektuere
verb
BØYNINGperfektuerte, perfektuert, perfektuering 
preteritum
perfektuerte
perfektum partisipp
perfektuert
verbalsubstantiv
perfektuering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærfektue:´rə]
ETYMOLOGI
nydannelse til perfekt
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
gjøre mer perfekt
; forbedre
| jf. perfeksjonere
SITAT
-
hun vilde perfektuere deres ortografi