Det Norske Akademis Ordbok

perfeksjonere

perfeksjonere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLperfeksjonerte, perfeksjonert, perfeksjonering
preteritum
perfeksjonerte
perfektum partisipp
perfeksjonert
verbalsubstantiv
perfeksjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærfekʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk perfectionner, avledet av perfection; se perfeksjon
BETYDNING OG BRUK
gjøre perfekt, fullkommen
SITATER
  • [jomfru Skaulie] skal være saa uhyre flink baade til at lave ise og gelee og have perfectionneret sig rasende i al slags buddinger
     (Theodor Reginald Norske Noveller 3 105 1847)
  • perfeksjonere sig i bruken av et orkesterinstrument
     (Nationen 1933/36/3/3)
     | dyktiggjøre seg
  • perfeksjonere seg i å mestre hyrdediktningens kunstferdige form
     (Dag Solstad Roman 1987 335 1987)
  • kakofonien, støyens ekvilibristikk, perfeksjonert av [gitaristen] Jimi Hendrix
     (Atle Næss Innersvinger 34 2002)
  • gjennom «Morgenbladfortellingene» har Maurits Hansen benyttet en kompositorisk teknikk som han senere skulle komme til å perfeksjonere
     (Arve Fretheim Livets kolde prosa 92 2006)
  • han noterte til og med dørhåndtakene han tegnet for å perfeksjonere formsansen sin
     (Tove Nilsen Lystreise 46 1995)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    boken [På Guds veje] har ry som et av Bjørnsons mest perfeksjonerte arbeider
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 213 2013)