Det Norske Akademis Ordbok

pensjonere

pensjonere 
verb
BØYNINGpensjonerte, pensjonert, pensjonering
UTTALE[paŋʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av pensjon; jf. fransk pensionner, tysk pensionieren
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig i passiv eller perfektum partisipp
 sette på pensjon
EKSEMPEL
  • denne bedriften pensjonerer sine ansatte når de er 67 år
SITATER
  • Stübel har til hensigt at trække sig tilbage fra det offentlige liv og lade sig pensionere
     (Arbeidet 13.12.1906/2)
  • det var likevel ikke mer enn tre år til hun skulle pensjoneres, så hvorfor plage henne unødig?
     (Mona Lyngar Fasadeklatrerne 175 1984)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    Evas foreldre, den pensjonerte oberst og dennes kone, oberstinnen
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
1.1 
refleksivt
 
pensjonere seg
 gå av med pensjon eller legge opp
SITATER
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    ullundertøy kreert av pensjonerte skistjerner
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 29 2003)
  • å pensjonere seg var … ikke aktuelt, selv om han var godt over seksti
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
     | gå av med pensjon
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    den pensjonerte langrennsdronningen [Therese Johaug]
     (vg.no 19.08.2022)
2 
overført
 ta ut av bruk
SITATER
  • Aurskog-Hølandsbanen skal filmes før den pensjoneres i høst
     (Halden Arbeiderblad 19.06.1959/3)
  • et yrke [dvs. skoreparatør] de fleste trodde var i ferd med å pensjoneres for godt
     (Nordlys 09.03.1985/19)
  • det er på høy tid å pensjonere disse dvaske klisjeene
     (Dagsavisen 17.09.2009/36)