Det Norske Akademis Ordbok

pennefør

pennefør 
adjektiv
ETYMOLOGI
sammensatt av penn og før
BETYDNING OG BRUK
nå mest arkaiserende, om eldre forhold
SITATER
som har evne til å forme sine tanker skriftlig
; som uttrykker seg godt i skriftlig form
 | jf. talefør
SITATER
  • [kameraten] som en dag, mund- og pennefør, skulde ta fat paa oprenskning av samfund og av begreper
     (Nini Roll Anker Det svake kjøn 175 1915)
  • stortingspresidenten er en piperøkende og omgjengelig kar, både pennefør og talefør
     (Rie Bistrup Prinsessen og halve kongeriket 117 1975)
  • det egentlige dødsstøt fra vestlig hold mot bysantinismens kristne kultur kom imidlertid fra en pennefør historieforteller fra opplysningens tid, den berømte Edward Gibbon
     (Egil A. Wyller Lyset fra Bysants 12 1996)