Det Norske Akademis Ordbok

talefør

talefør 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd før
BETYDNING OG BRUK
skikket til, i stand til å tale (offentlig)
; som ordlegger seg godt
 | jf. pennefør
SITATER
  • [jeg] var den mest taleføre av oss
     (Dag Solstad Roman 1987 320 1987)
  • stolt var han, av sine taleføre barn
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)