talefør adjektiv ETYMOLOGI annet ledd før BETYDNING OG BRUK skikket til, i stand til å tale (offentlig) ; som ordlegger seg godt | jf. pennefør SITATER [jeg] var den mest taleføre av oss (Dag Solstad Roman 1987 320 1987) stolt var han, av sine taleføre barn (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
