pendeloque
substantiv
BØYNINGen; pendeloquen, pendeloquer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pendeloquen
ubestemt form flertall
pendeloquer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paŋdəlå´k:]
ETYMOLOGI
fra fransk pendeloque, grunnbetydning 'nedhengende stump', til gammelfransk pendeler 'henge og dingle', til pendre 'henge'; jf. pendant
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
nedhengende øredobb
2
sjelden
smykke i urkjede
3
sjelden
prisme på lysekrone