pelagianer
substantiv
BØYNINGen; pelagianeren, pelagianere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pelagianeren
ubestemt form flertall
pelagianere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pelagia:´nər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av personnavnet til den engelske munken Pelagius (ca. 354–418)
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie
tilhenger av Pelagius og pelagianismen
SITATER
-
den britiske biskop Fastidius, en pelagianer, der levede omkring 420(Aftenposten 04.10.1884/2/1)
-
[kirken] fordømmer pelagianerne og andre (mao. jøder, muslimer og alle), som nekter at den arvelige brist er synd(Aftenposten 22.01.2006/2/4)