pelagianisme
substantiv
UTTALE[pelagiani´smə]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av navnet til den engelske munken Pelagius (ca.
354–418)
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie, kirkehistorie
(heretisk) kristen lære
som hevder at mennesket, i kraft av sin frie vilje og uten Guds nåde,
er i stand til å ta de første skritt i retning frelsen