Det Norske Akademis Ordbok

peil

peil 
substantiv
BØYNINGen; peilen
UTTALE[pæil]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av peiling
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 peiling
; (sak)kunnskap
SITATER
  • og så trur dem at dem kan lage sin egen Orden, uten ham. Ha’kke halvparten så mye peil som han
     (Pernille Rygg Sommerfugleffekten 131 1995)
  • Sverre hadde ikke all verdens peil på sørasiatisk gastronomi
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 91 1997)
  • han har skikkelig peil på biler
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 223 2017)
UTTRYKK
ha’kke peil
slang
 har ingen anelse
; vet ikke
  • hvem var det? – Ha’kke peil. Jeg så ham bare i et glimt
     (Lars Saabye Christensen Jokeren 140 1981)