Det Norske Akademis Ordbok

pedell

pedell 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pedellen, pedeller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pedellen
ubestemt form flertall
pedeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pede´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelhøytysk pedell, bedell 'universitetstjener, rettsbud', fra middelalderlatin pedellus, bedellus, bidellus 'rettstjener', fra germansk, beslektet med norrønt biðill; se bele; jf. også beile
BETYDNING OG BRUK
foreldet, om eldre forhold
 vaktmester ved skole eller universitet
SITATER
  • første mand i borgerskolen var nok pedellen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 307)
  • [respekten] ble delt av pedellen som ellers ikke aktet noen
     (Jens Bjørneboe Blåmann 47 1959)
  • en kone som fungerte som pedell, låste opp skolen og fyrte opp i ovnen tidlig om morgenen
     (Anne Karin Elstad Hjem 210 2006)