Det Norske Akademis Ordbok

pedanteri

pedanteri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; pedanteriet, pedanterier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pedanteriet
ubestemt form flertall
pedanterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pedantəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av pedant med suffikset -eri; jf. fransk pédanterie
BETYDNING OG BRUK
tenke- eller handlemåte som kjennetegner en pedant
; overnøyaktig, pirkete tankegang eller adferd
; det å henge seg opp i småting
SITATER
  • pædagogisk pedanteri
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVIII 185)
  • pedanteri og spidsfindigheter
     (H.A. Tandberg Moderne frenologi 23 1914)
  • han visste godt at mange kolleger vilde le av hans petitesser og pedanteri
     (Wilhelm Munthe Boknåm 229 1943)
  • de har kunnet gå over graven og fortsette der med pedanteriene sine
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 53 1949)
  • det sarkastiske smilet og det tørre pedanteriet var et ytre skall, et panser han beskyttet sitt levende, lidende hjerte med
     (Elisabeth Dored Den fønikiske trappen 151 1963)
  • mannen opptrer med en kombinasjon av pedanteri og patos
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)