Det Norske Akademis Ordbok

pedagog

pedagog 
substantiv
BØYNINGen; pedagogen, pedagoger
UTTALE[pedago:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk paidagogos 'oppdrager', grunnbetydning 'slave som følger en gutt til og fra skolen', sammensatt av pais (genitiv paidos) 'barn, gutt' og agogos 'ledende, leder', til verbet agein 'lede, føre'; jf. tysk Pädagoge
BETYDNING OG BRUK
1 
person som arbeider med pedagogikk eller med undervisning
; person med høyere utdannelse i pedagogikk
SITATER
  • a la bonheur, herr pædagog
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 40 1886)
  • sosionomer, psykiatere, pleiere, psykologer, sosiologer, pedagoger, barnevernsnemnder, barneombud og likestillingsombud, sosialkuratorer og politimenn fungerer som normaliseringsteknokrater
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 75 1986)
  • en sangerinne som senere ble en av Europas mest kjente pedagoger, Madame Marchesi
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 56 1998)
     | sangpedagoger
  • alle pedagogene i barnehagen
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
2 
person som er dyktig til å stimulere og motivere andre
2.1 
person som fremstiller et emne slik at det blir lett forstått og lært
SITAT
  • jeg har aldri vært noen stor pedagog i den forstand at jeg kan finne på all verdens hokuspokus og morosaker for å hjelpe umotiverte elever frem til eksamen
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)