Det Norske Akademis Ordbok

pauke

pauke 
substantiv
BØYNINGen; pauken, pauker
UTTALE[pæu`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Pauke
BETYDNING OG BRUK
musikk
 slaginstrument som består av en kobbergryte med skinn (eventuelt plast) spent over åpningen, som slås med to paukestokker, og som stemmes ved at skinnets stramning reguleres
SITATER
  • pauken lød fra Rheas helligdom
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 168)
  • et stærkt slag av pauker, trommer og horn på én gang begyndte ouverturen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 412)
  • 2 paukeslagere for et par pauker i D og F
     (Børre Qvamme Musikk 56 1944)
  • jeg så for meg anmeldelser med overskrifter som «strålende, Nilsen!» Og «takk, Tove!». Hørte jeg ikke til og med pauker og basuner, applaus og heiarop?
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
UTTRYKK
med pauker og trompeter
overført
 med sterke virkemidler
; for full musikk
  • det er nyttig at en ny generasjon rykker fram med pauker og trompeter rundt Jeriko murer, de såkalte herskende retninger
     (VG 05.11.1956/3)
  • [sjakkspilleren Magnus] Carlsen avslutter med pauker og trompeter, … og svart ga opp da matt er uunngåelig
     (Dagbladet 17.11.2009/51)