muffe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; muffen, muffer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
muffen
ubestemt form flertall
muffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mo`f:ə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk muffe, variantform av tysk Muff, eldre tysk Muffel, fra fransk moufle 'muffe, pelshanske', av middelalderlatin mufflae, muffulae (flertall) 'fôrede
hansker, vanter, votter', trolig opprinnelig fra germansk
BETYDNING OG BRUK
1
rørformet klesplagg, i alminnelighet av pels og med fôr,
beregnet på å stikke hendene inn i for å holde dem varme
SITATER
-
[hun stod] med bare hender i en gammel muffe
-
i det bidende vindgufs paa Vaterlands bro frøs hun, saa hun ordentlig maatte springe med muffen foran ansigtet
-
muffen [er] moderne igjen(A-magasinet 11.08.1927/11)
UTTRYKK
være ved muffen
(grunnbetydning 'ha penger i ermet', trolig etter et tilsvarende nedertysk uttrykk,
som stammer fra gammel tid, da folk ofte oppbevarte penger i klesdraktens
vide ermer; jf. uttrykket ryste noe ut av
ermet)
muntlig, foreldet
ha mange penger
-
det hændte at jeg «ikke var ved muffen»(Knud Knudsens livsminner 102)
-
jeg er ikke for øieblikket ved muffen
2
overført, fagspråk
omsluttende festeanordning
2.1
kjemi
festeanordning (med skrue) som omslutter reagensrør e.l.,
brukt for å feste røret til stativ
2.2
VVS
kort rørstykke som omslutter og forbinder to andre rør