Det Norske Akademis Ordbok

patrisiat

patrisiat 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; patrisiatet, patrisiater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
patrisiatet
ubestemt form flertall
patrisiater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[patrisia:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin patriciatus 'patrisierstand', avledet av patricius; se patrisier; jf. suffikset -at; jf. fransk patriciat, tysk Patriziat
BETYDNING OG BRUK
1 
en patrisiers verdighet
2 
om forhold i det gamle Roma eller i de antikke bystater
 standsadel
 | jf. patrisier
3 
litterært
 samling av ledende og toneangivende familier i en by
 | jf. patrisier
SITATER
  • Rynek er kanskje en av Europas mest maleriske plasser. Bygningene rundt omkring tjente før i tiden det rike patriciat til bolig
     (A-magasinet 08.11.1930/13 Harald Hals)
  • [Gutenbergs] familie hadde i fire slektledd tilhørt byens patriciat
     (Wilhelm Munthe Boknåm 20 1943)
  • Rudolf … hadde fratatt patrisiatet dets tradisjonelle eksistensgrunnlag
     (Elsbeth Wessel Wien 78 1999)