passer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; passeren, passere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
passeren
ubestemt form flertall
passere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa`s:ər]
BETYDNING OG BRUK
person som har til oppgave å passe noe(n)
| jf. dyrepasser, sykepasser
SITAT
-
passeren [på revefarmen] er en pålitelig og fullt utlært mann(Tidens Tegn 1929/195/3/2–4)